Skrevet av Loreta Ozola, 03.02.17
Fraværsgrensa ble innført høsten 2016, til videregåendeskole. Elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær mister rettigheten til å få vurdering i faget.
Fraværsgrense gjelder alle elevene på videregåendeskole, bortsett fra lærlinger, voksne og lærekandidater. Hensikten med fraværsgrense er å forminske skulking og dårlig oppmøte på skolen. Det har vært en ufattelig negativ virking på mange skoleelever som mener at grensa er latterlig lav og ikke får noe motivasjon.
Gyldig og ugyldig fravær
Fravær på grunn av helsegrunner skal dokumenteres med en legeerklæring eller annen fra en sakkyndig, som for eksempel tannlege, fysioterapeut og psykolog. Egenmelding eller melding fra foresatte telles ikke som dokumentert fravær, selv om det skyldes av helsegrunner. Når det kommer til velferdsgrunner som for eksempel begravelse, så kan erklæringer fra myndige elever og foresatte benyttes.
Elever som allerede har nådd 10% fravær kan likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktskarakter hvis fraværet kommer av:
- Helse og velferdsgrunner
- Politisk arbeid
- Hjelpearbeid
- Arbeid som tillitsvalgt
- Lovpålagt oppmåte
- Representasjon i et arrangement på internasjonalt eller nasjonalt nivå.
I spesielle tilfeller kan man skjønne opp til 15% udokumentert fravær, men det er opp til rektor å ta denne avgjørelsen. Dette er for å ivareta elever som befinner seg i vanskelige livssituasjoner.
”Har lyst til å droppe ut når som helst”
Det er jo selvfølgelig mange ulike fordeler og ulemper når det kommer til fraværsgrensa, og ungdommene har forskjellige syn på denne saken. Jeg har intervjuet to jenter som ønsket å være anonyme, og de har helt ulike svar.
Første jenta jeg snakket med virket veldig positiv om fraværsgrensa og er svært fornøyd med den.
“Jeg jobber relativt bra på skolen og har grei oppmøte. Fraværsgrensa påvirker meg ikke på en negativ måte, så jeg har ikke noe strekt hat mot den. Jeg skjønner veldig godt at det er elever som sliter med psykiskhelse, men flertallet er jo faktisk friske og kan møte opp på skolen uten problemer. Det siste halvåret har det blitt spredd mye negativitet om fraværsgrensa, personlig er jeg glad for at den ble innført, slik at elever får et innblikk i det virkelige liv.”
I kontrast til dette var det ei annen som ikke hadde en positiv virking til den nye grensa. ”Jeg er absolutt i mot fraværsgrensa. Jeg har mistet all motivasjonen min og føler at jeg blir tvunget til å møte opp med et smil. Jeg ser virkelig ikke noe godt med fraværsgrensa, jeg blir bare mer stressa og sliten. Jeg kan ikke fordra de nye reglene, det føles som at jeg har lyst til å droppe ut når som helst. Ofte er hele skolen fylt med syke elever som ikke får legeerklæring, det er så trist å se at skolemiljøet vårt har blitt så dårlig. Fraværsgrensa løser ingen problemer, fraværsgrensa gjør det bare mye verre.”
Årsaker til en stor differanse
Konklusjonen her er at elever opplever fraværsgrensa ulikt. Det er mange som har mistet håpet og motivasjonen, mens det er noen som blir mer engasjerte og ivrige. Det er flere årsaker til en så stor differanse – det kommer helt ann på hvilken skole man velger å ta utgangspunktet fra, siden skolemiljø spiller en stor rolle. Hva man selv velger å gjøre, er også en viktig rolle. Helsegrunner er nok den aller største årsaken. I en slik situasjon kommer det alltid til å være en del uenigheter blant unge og voksne.
