Filmanmeldelse: The Boy in the Striped Pyjamas



The Boy in the Striped Pyjamas

(Gutten i Den Stripete Pyjamasen)

________________________________________________________________________________

The Boy in the Striped Pyjamas er en britisk historisk spillefilm fra 2008. Regissøren Mark Herman har gjenskapt det som en gang skjedde under Holocaust. Filmen er basert på boka til John Boyne, med samme tittel.

The Boy in the Striped Pyjamas ble nominert til en rekke priser, og vant blant annet prisen for beste skuespiller, som gikk til Vera Farmiga. Anmeldelsene filmen fikk har vært meget positive, og filmen var som en reise tilbake i tid som åpnet øynene for hva som virkelig skjedde under Holocaust.

_______________________________________

«Perfectly weighted film in every way, from pace to acting and all framed with a wonderful score. The subtlety of the looks passing between the actors and a finale that ensured silence until the final credit rolled, makes this one of the best films i’ve seen in a long time.»

_______________________________________

«The film is an incredibly powerful, moving story, told superbly well by a stellar cast and crew. I would recommend it immensely to everyone.»

Anmeldelser hentet fra «http://www.imdb.com/title/tt0914798/reviews»

________________________________________________________________________________

Cast (Skuespillere)

________________________________________________________________________________

Asa Butterfield som Bruno

 

Bruno er en 8 år gammel gutt som er eksepsjonelt nysgjerrig. Han har en sterk eventyrlyst og på tross av sine foreldres meninger, utvikler han et vennskap med en gutt fra konsentrasjonsleiren, og får sitt eget, positive syn på jødene. Han skjønner ikke hva som skjer i konsentrasjonsleiren og tror det bare er en gård. Han er en av hovedpersonene i filmen.

________________________________________________________________________________

Jack Scanlon som Schmuel

 

Schmuel står først fram som en litt sjenert type. Han forstår heller ikke alt som skjer i leiren. Han utvikler et vennskap med Bruno, som blir brutt midt i filmen. Senere tilgir de hverandre og er like gode venner som før. Han er en av hovedpersonene i filmen.

 

________________________________________________________________________________

Vera Farmiga som Elsa, Bruno sin mor

 

Moren til Bruno virker mer sympatisk enn faren til Bruno. Hun har ikke helt samme mening om jøder som ektemannen, og liker ikke det nye stedet de bor på. Når hun finner ut hva som skjer bare noen kilometer fra huset de bor i, bryter hun sammen og får en helt annen holdning til sin ektemann. Hun er en overbeskyttende type, og prøver å skjerme barna sine fra det meste.

________________________________________________________________________________

David Thewlis som Ralph (Ralf), faren til Bruno

 

Faren til Bruno er en kommandant og nazist. Han har et anspent forhold til sin mor, som hater nazistenes synspunkter. Ralph er mye strengere enn moren, og har ikke noe imot at hans barn blir lært opp til å hate jøder. Man ser ikke så mye til han mot slutten av filmen, fordi han ofte er på kontoret sitt i møter med andre soldater.

 

________________________________________________________________________________

Amber Beattie som Gretel, Bruno sin søster

 

I filmen står 12 år gamle Gretel først fram som like uvitende og grei som Bruno. Da hun blir litt «forelsket» i en av soldatene til faren, kaster hun sine gamle leker og går over til å lese og praktisere nazisme. Hun henger opp plakater på rommet sitt av Hitler. Mot slutten av filmen blir hun litt aggressiv mot Bruno til tider, men på tross av dette tar hun godt vare på han bl.a. når foreldrene krangler.

 

________________________________________________________________________________

Rupert Friend som Løytnant Kurt Kotler

David Hayman som Pavel, jobber i huset

Sheila Hancock som Natalie, bestemoren til Bruno

Richard Johnson som Matthias, bestefaren til Bruno

Cara Horgan som Maria, tjenestepiken

Jim Norton som Herr Liszt, læreren til Bruno og Gretel

________________________________________________________________________________

Plot (Handling)

________________________________________________________________________________

Det hele starter med at Bruno bor i byen med søsteren Gretel og foreldrene. Han er ute og leker «fly» med vennene sine, og da han kommer hjem finner han ut at faren har blitt forfremmet. Derfor må de flytte til et hus ute på landet, som uten at moren og ungene vet det, er nære en konsentrasjonsleir. Det nye huset er ikke like fint som det gamle, det synes iallefall ikke Bruno. I tillegg er det ingen der å leke med. Eller er det?

Rommet Bruno får tildelt har et vindu med utsikt mot noe han tror er en gård. Moren er som sagt overbeskyttende og vil ikke at han skal gå i bakhagen, men han gjør det likevel. På samme tid møter han Pavel, som jobber på «gården» . Bruno detter av husken sin og Pavel hjelper han. Pavel var lege, og Bruno skjønner ikke hvorfor han gikk over til å skrelle poteter…

Et vindu står på gløtt i et skur i denne bakhagen, og som den eventyrlystne gutten Bruno er, rømmer han ut gjennom vinduet og inn i skogen. Etter han har løpt et stykke, finner han den. Gården. Videre foregår mesteparten av handlingen der ved «gjerdet» til den såkalte gården.

Gretel blir forelsket i en av farens soldater, men da Bruno forteller at hun bare er tolv, trekker han seg unna. Søsteren hans begynner også å praktisere/lese seg opp på nazisme, som kan ha noe med den strenge soldaten å gjøre, eller det faktumet at de har en lærer som sender med de bøker om nasjonen som skal bli skapt. Som en endring i Brunos uvitenhet, får han gradvis vite mer og mer om det som virkelig skjer rundt han, selv om det meste ikke synker helt inn.

Gutten han møter, som heter Schmuel forteller at nummeret på genseren hans ikke er en lek, og at han ikke gå ut fra «gården». Oftere og oftere møtes de to ved gjerdet. Det skjer også noe som splitter de i en periode. Schmuel har blitt hentet fra konsentrasjonsleiren, for å vaske glass i huset til Bruno. Når Bruno får øye på han, stråler han av glede og gir Schmuel mat. De smiler og koser seg, men i neste øyeblikk kommer den strenge soldaten til faren inn. Han spør om Bruno kjenner denne «jøden», og om han ga maten. Bruno skremmes av soldaten og sier han aldri har sett gutten før, som leder Schmuel inn i trøbbel. De neste dagene ser ikke Bruno noe til Schmuel på «gården», men en dag dukker han opp igjen med et realt blåmerke ved øyet. Samvittigheten til Bruno er dårlig så han unnskylder og de er venner igjen.

Dagene går. Moren til Bruno har en samtale med den ene soldaten om den forferdelige lukten fra «gården», og det glipper ut av soldaten at det lukter enda verre når de gasses ned. Moren bryter sammen av informasjonen hun fikk og blir ekstremt sint på Ralph (ektemannen). Som et resultat av dette forlanger hun at barna skal flytte vekk med henne, for å skjermes fra disse fæle handlingene.

Bruno vil ikke flytte, og løper til Schmaul for å fortelle at han må dra. For alltid. Schmaul har også dårlige nyheter. Hans far er ikke å finne noe sted. De to guttene kommer fram til at Bruno skal ta på seg en slik «pyjamas» som Schmaul har, og kravle inn under gjerde for å hjelpe til å lete etter faren. De leter overalt. Tilslutt når de kommer inn i sovehallen, høres en kraftig fløyte.

Oppstilling? Kanskje. Alle jødene i sovehallen blir dratt med ut og må gå på rekke inn til et rom. De får beskjed om at de bare skal dusje, så alle går inn i det trange kammeret. En soldat slipper noen kjemiske midler ned i rommet fra en takluke, og de er alle gasset ned. Familien merker at Bruno er borte, men de kommer akkurat for sent…

________________________________________________________________________________

Anmeldelse

________________________________________________________________________________

Filmen bygger på en veldig realistisk handling, og appellerer til seere i nesten alle aldre. Det kan hende de minste ikke helt får med seg hva som skjer, men i bunn og grunn får man et klart syn på hvordan det var under Holocaust. De dyktige skuespillerne har virkelig satt seg inn i rollen, og skaper igjen, en veldig realistisk handling. Ved å bruke visse virkemidler får regissøren fram en ganske dyster stemning som passer til temaet. En veldig bra ting som har blitt gjort, er å ta i bruk noe dyster, klassisk musikk for å fremme øyeblikkene. Dette virkemiddelet fører til tårer i kinosalen!

De varierte hendelsene gjennom historien hjelper også på å holde den som ser på interessert. Mange kan mene at slike filmer er kjedelige og lange, men om man følger godt med kan man fort endre mening!

Historie er det viktig å kunne viktig å kunne noe om, og samtidig som man ser denne filmen tilegner man seg utrolig mye kunnskap. Det har vært en del diskusjon rundt hvor autentisk filmen er, med tanke på at noen mener det ikke var unge gutter i konsentrasjonsleirer (som f.eks. Schmaul), fordi de ble gasset ned allerede ved ankomst. Dette skjedde fordi man mente de ikke var gode nok arbeidere ved så ung alder. Diskusjonene rundt dette er egentlig unødvendig, og filmen hadde vært meget annerledes om ikke den unge gutten var med.

På tross av kritikken er det store mengder positiv tilbakemelding på nettet, og de fleste sier at regissøren ikke kunne laget filmen noe bedre. Det var også noen tilbakemeldinger som nevnte at denne filmen, ved siden av to andre filmer om Holocaust, var det perfekte læringsverktøy for å lære datidens situasjon.

Filmen anbefales på det sterkeste! Terningkast 6

Du kan finne filmen på strømmetjenesten Netflix og det kan være andre nettsider som også spiller filmen, enten gratis eller betalt.

________________________________________________________________________________

Ha en fin filmopplevelse!

Kommentarer

kommentarer

Forfatter: Techi

Del denne artikkelen på
Start chat
1
Hei! Takk for at du besøker oss! Trykk på knappen under for å starte en chat.

Start chat