Personvern FAQ



Ofte stilte spørsmål

Datatilsynet har laget en god oversikt over vanlige spørsmål, tilknyttet personvernet i skole. Vi gjengir svar som er relevante angående skolens virksomhet. Dataene er hentet fra denne siden

 

Kan skolen/barnehagen legge ut bilder av barna på Internett?

  • Bilder av elever er likestilt med personopplysninger. Dersom man publiserer bilder på Internett krever dette samtykke fra barnet selv, og fra elevens foresatte dersom barnet er under 15 år.

    Les mer:

Kan skolen/barnehagen kreve å få elevens og foresattes fødselsnummer?

Skolen må ha elevens fødselsnummer (11 siffer) i sitt register. Denne opplysningen trengs til entydig identifisering av elevene. Skolen kan registrere foresattes fødselsnummer dersom skolen har saklig behov for dette i forbindelse med administrasjon av skolen. For eksempel kan dette være aktuelt i forbindelse med betaling for skolefritidsordningen. Dette er fordi utgiftene kan trekkes fra på skatten, og derfor inberettes til skattemyndighetene.

Dersom fødselsnummer registreres kun fordi systemet er lagt opp slik, er ikke kriteriet om saklig behov oppfylt. Hvis den som ber om fødselsnummer ikke kan vise til en lovhjemmel, eller ikke har et saklig behov, kan man nekte å gi fra seg opplysningene.

Les mer om skolers og barnehagers bruk av fødselsnummer

Hvilke retningslinjer gjelder for bruk private PC-er på skolen?

Datatilsynets anbefalinger er laget for skoler, men passer også for andre som tillater bruk av private datamaskiner på sitt område og nett. (I punktene nedenfor vil «netteieren» være kommunen for barne- og ungdomsskolen, og fylket for videregående skoler. I noen tilfeller vil selve skolen kunne utpeke seg selv som «netteier».)

  1. Netteier må ta stilling til om den tillater at private datamaskiner skal kunne bringes inn og brukes på netteiers nett.
  2. Skolene har ikke anledning til å skaffe seg innsyn i innholdet på elevenes private datamaskiner selv om elevene benytter skolens nett.
  3. Netteier har ikke anledning til å foreta konfigurasjonskontroll på private datamaskiner. Imidlertid kan netteier informere og oppfordre til at brukere av private datamaskiner, som kobles opp mot netteiers nett, konfigurerer maskinene på en spesiell måte, for eksempel at antivirusverktøy benyttes.
  4. Netteier kan iverksette tilstrekkelige tiltak slik at netteiers nett ikke blir misbrukt til ureglementert aktivitet. Det må klart fremkommer hvilke forutsetninger som skal oppfylles for å bruke netteiers nett. Eksempel på tiltak kan være bruk av regelverk, brannmurer, filtre, soner, m.m.
  5. Netteier må begrense logging av aktivitet og bruk av netteiers nett til det som er sakelig begrunnet, samt informere brukerne om hva som logges og formålet med loggingen. Logging for å administrere systemet og for å ivareta sikkerheten på systemet kan gjøres i henhold til personopplysningsloven og forskriften, dersom slik logging ikke senere brukes til å overvåke eller kontrollere den enkelte.

Kan skolen loggføre og kontrollere elevenes internettbruk?

    Hvis formålet med loggføringen er å kontrollere sikkerheten i datasystemet, trenger ikke skolen samtykke fra elever eller foresatte. Ved andre formål må skolen få samtykke fra den enkelte elev, eller fra foresatte om eleven er under 15 år. Skolen skal uansett informere elevene tydelig om at de legger igjen spor etter seg når de bruker maskinene. Det skal også opplyses om at sporene vil bli undersøkt, og hvorfor skolen gjør dette. Nye elektroniske læringsverktøy kan også gi vanskelige problemstillinger i forhold til personvern.

    Kan klasselister eller lignende leveres ut?

    Lister over elever og barn i skoler og barnehager er offentlige dokumenter. Hovedregelen er da at så lenge listene bare inneholder navn, adresse, telefonnummer og eventuelt fødselsnummer, er hele listen offentlig og kan oppgis når noen ber om innsyn etter reglene i offentleglova.

    I den enkelte klassen kan skolen levere ut elevlister med kontaktinfo til elevene i klassen slik at det blir lettere for foreldre og elever å ta kontakt med hverandre. En slik utlevering reguleres av personopplysningslovens regler.

    Taushetsplikten vil likevel gjelde dersom noen av elevene har hemmelig telefonnummer eller adresse, eller dersom adressen røper et forhold som kan anses som personlig, for eksempel at eleven bor på en barnevernsinstitusjon. Dersom det i listen kommer frem informasjon om at eleven får tilrettelagt undervisning på grunn av ulike former for handikap eller atferdsproblemer, vil taushetsplikten også gjelde.

    På grunn av den reelle faren for at personopplysninger kommer på avveier, råder Datatilsynet skolene til å vurdere behovet for og rutinene ved bruk av slike elevlister.

    Les mer om elevlister som offentlige dokumenter.

    Forfatter: Roger Wangberg

    Utvikler bak Fetskolene.net

    Del denne artikkelen på
    Start chat
    1
    Hei! Takk for at du besøker oss! Trykk på knappen under for å starte en chat.

    Start chat