Selv om debatten om abort har roet seg ned litt nå i mediene, betyr ikke det at den er over. Tvert i mot, det er like viktig som det var da, om ikke mer, siden folk ikke tenker over det like mye nå. Uttrykket ‘abort’ betyr enkelt og greit at man tar bort fosteret i magen etter at man er blitt gravid. Av en eller annen grunn så er folk veldig uenig om dette er moralsk riktig, å ta bort fosteret i magen. Alle har forskjellige meninger de mener må ut. I tillegg til selvbestemt abort så har man spontanabort, som vil si at av en eller annen naturlig årsak, klarer ikke fosteret å vokse lenger, og det ‘faller ut’ eller bare blir borte. Aborten denne artikkelen fokuserer på vil være selvbestemt abort, altså den du selv bestemmer å gjennomføre.
Overskriften her er et argument som man hører begge sider av saken bruke mot hverandre. Forskjellen er på hvilket menneskeliv de fokuserer på. Mener de at jenta/mammaens liv har mest å si, eller tenker de på fosteret som menneskelig? Det ligger jo i ordet. Selvbestemt abort betyr at du selv bestemmer, så sånn sett burde alt vært opp til jenta. Allikevel virker det ikke som om det er den mest populære meningen. Noen vil også helst ha gutten som hadde ‘skyld’ i dette her til å ha noe å si på hva som skjer med det potensielle barnet, og hvis jenta er mindreårig så er det foreldrene som har alt å si.
Tvunget til å få barn
Jeg leste en sak for ikke så lenge siden om ei lita jente i et land i Sør-Europa som hadde blitt giftet bort som ti-åring, og deretter blitt voldtatt og gravid som 11-åring. Hun lever i et land hvor abort ikke er lov, og er dermed tvunget til å få et barn, mens hun selv fortsatt er et barn. På denne måten er det også ganske teit at folk har ubeskytta samleie som 16-åringer, og er dermed i fare for å bli gravide, hvor de fleste av de ikke er i stand til å ta vare på et barn. Så hvis, i Norge, en tar bort muligheten for å ta abort, så blir barn nødt til å få barn. Like sannsynlig er det da at folk prøver å gi seg selv en abort, og det kan være både farlig, og ikke funke.
Hvem gjør valget for deg?
På en annen side kan man si at det er vår feil, siden det er oss selv som setter oss i fare for ansvar vi ikke er klare for, og det er vår feil at vi blir gravide og da er det bare å takle konsekvensene. For hvis det vokser noe inne i magen din, kan man kalle dette et menneske, skal vi følge FNs menneskerettigheter til dette noen? Er det som vokser inne i magen din verdt å forandre og endre hele framtiden til hun som bærer det? Skal en feil på en fest gjøre at du ikke får fullført studiene, og kanskje aldri kommer til å få en jobb du ønsker deg? Har vi som ikke er i denne situasjonen i det hele tatt rett til å mene noe om det? Det er både vårt liv, vår kropp eller vårt valg, men allikevel så velger ofte loven eller noen andre for deg.
Her i Norge så er vi så heldige at vi har en abortlov som faktisk funker, slik at den hjelper de som ønsker å ta abort. Abortloven sier at kvinner gravid før uke 12 kan ta bort uten problemer, mens hvis det er etter det så er du nødt til å søke hos en lege. Dette er fordi at etter 12-uker så regnes fosteret mer og mer menneskelig, og det er jo dette folk er uenige om.
Startet i 1913
Katti ANker Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap
Debatten om abort begynte i 1913 da kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller sa klart ifra at hun mente det var helt urimelig at en lege skulle bestemme om kvinnen skulle få lov til å ta et svangerskapsavbrudd. I 1964 kom den første abortloven som sa at det var lovlig. Den forklare at en kvinne kunne søke om abort av to leger, legene måtte være enige, og hun måtte ha ektemannens samtykke. I 1978 ble den loven vi har i dag vedtatt, men bare én stemmes overvekt. Den ‘rettferdige’ delen av denne loven gir også helsepersonell lov til å nekte utførelse av abort grunnet personlige årsaker.
Der ting begynner å bli komplisert er når du har gjennomført en abort, og folk begynner å behandle deg annerledes på grunn av det. Alle har store valg de må ta i livet, og valget om å oppdra et barn er en av de ordentlige store. Likevel syns jeg det ikke burde være grunnlag på å behandle noen annerledes. I så fall burde forskjellen være positiv, også hvis personen bestemmer seg for å beholde barnet, for det må ha gått inn mange konsekvensanalyser og nøye gjennomtenkning av å klare å velge begge valgene.
Uansvarlig?
For å gå tilbake til menneskerettighetene, så gjelder ikke de for et foster. Fosteret kvalifiseres ikke som et barn eller et menneske før det er sitt eget individ. Inne i magen til moren, så er fosteret bare en kroppsdel, en del av moren. Derfor kan man egentlig ikke si at fosteret er et menneske, fordi det mangler grunnleggende egenskapet som gjør at vi kan kvalifisere noe som et menneske. Fosteret har hverken tankeevne eller noe slags bevissthet. Fra andre kanten kan man si at fosteret er et under som venter på å skje, et menneske i produksjon, og man kan ikke hindre verden fra noe så bra. Du kan mene at det potensielle mennesket er like mye verdt som et nåværende menneske, men det betyr ikke at du ikke skal respektere de som velger abort, for de har helt sikkert en verdig grunn. Det er ikke det uansvarlige valget, å ta abort. Det gjør deg ikke mindre ansvarlig, for du velger ansvaret i å ta abort, du velger en livsstil som ikke innebærer at du skal få barn i denne tiden av livet ditt. Det er heller ikke uansvarlig å velge å ikke ta abort, for da velger du tross alt ansvaret for et annet menneske, og du kommer til å være mor resten av livet. De uansvarlige valgene ville være å ha samleie uten prevensjonsmidler, når du vet utmerket godt at du da kan bli gravid, men ikke kan ta deg av barnet. De andre uansvarlige valget ville være å la noen andre bestemme for deg, fordi da er du ikke ansvarlig og fornuftig nok til å ta valget selv, og belaster dermed dette på noen andre.
Selv om, er ikke det alltid det moralske riktige å ta abort, eller å ikke gjøre det. Hvis du tar abort på grunnlag av at du ser fosteret har en sykdom av noe slag, for eksempel Down Syndrom, og du er i full stand til å ta deg av barnet, ville det ikke vært moralsk riktig å ta abort, bare fordi du ikke vil ha en unge med Downs Syndrom. På andre kanten så blir det igjen feil å ikke ta abort, hvis du ikke er i stand til å ta deg av barnet med Downs, for da dømmer du dette ufødte mennesket til et liv hvor det ikke kommer til å ha det bra eller få det det trenger.
Respekt for forskjellige meninger
Hvis man da i tillegg blander inn situasjoner med voldtekt og overgrep, så kan jeg ikke forstå hvorfor noen mener ei jente på fjorten skal beholde et barn hun fikk under voldtekt. Det blir feil på så mange måter. Det er gitt av hvis man er i et stabilt forhold, og over den seksuelle lavalder, og kanskje i tillegg er myndig, gjør det ting lettere, men det betyr ikke at du har penger nok til å ta deg av et barn. Foreldrepenger øker jo høyere lønn du har, og det er mange som fortsatt studerer i 20-åra, og da er det vanskelig å kunne ta seg av et barn.
Sannheten er vel den, at dette er bare en av de tingene verden ikke kommer til å klare å bli enige om, men så lenge vi klarer å respektere hverandres meninger, selv om de er vidt forskjellige fra våre egne, burde det gå fint til slutt.
«Hvis fosteret ikke er et menneske men en av dine kroppsdeler, så har du rett til å gjøre som du vil med det fordi du har eiendomsrett og disposisjonsrett til din kropp og alle dens bestanddeler.
Hvis fosteret er et menneske, så har det ikke rett til å bruke din kropp mot din vilje fordi ingen har rett til å gjøre dette.» Hvilket gir deg all din rett til å kunne ta abort.
-Thomas Gramstad, i forhold til FNs menneskerettigheter
Kilder:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Selvbestemt-abort-7465506.html
http://www.lommelegen.no/artikkel/selvbestemt-abort
http://ndla.no/nb/node/1656
http://www.kampdager.no/arkiv/abort/
http://folk.uio.no/thomas/fri/abort.html
