Trenger vi pelsoppdrett i Norge?



 

Pelsdyroppdrett er ofte et tema i media og det er sterke meninger både for og mot når det gjelder å kutte ut pesdyroppdrett i Norge. Nå som vinteren er her er det på tide å kjøpe vinterjakke. Jakkene er fine og de har god kvalitet, men er jakken din fortsatt like fin når du får vite hvor mye dyret på hetten din har gått i gjennom? Og hvor mye vet du egentlig om pelsdyroppdrett?

Mennesker har alltid brukt pels for å holde varmen når kulden kommer, men sånn som vi lever i dag i et velferdsland, så er pels faktisk ikke nødvendig for å kunne overleve kulden.

I Norge finnes det rundt 270 pelsdyrfarmer som driver oppdrett av rev og mink og hvert år så blir over en million dyr drept. Både mink, rødrev og fjellrev blir holdt i bur på norske pelsfarmer.

Dyrene i det fri

Minken har vanligvis et revir på flere kvadratkilometer. De lever ofte i nærheten av vannet, hvor de både svømmer og jakter. Minken holder seg som regel alene og markerer territoriet sitt for å unngå å havne i slagsmål med andre mink.

Rødrever er aktive dyr og de liker å bevege seg over store avstander. De er flokkdyr og holder seg ofte i familiegrupper. Reven graver hi med flere tunneler, innganger og utganger.

Fjellreven graver også hi og hiene deres kan ha opptil hundre innganger/utganger. Det er også vanlig at fjellreven legger ut på vandringer i løpet av årstidene, og de er gjerne over 100 km lange. Om våren vender de tilbake til hiene sine.

Unknown

 

Dyrenes liv på pelsfarmene

Dyrene blir holdt i nettingbur som står i lange rekker med andre bur, i gjennom hele livet sitt på pelsfarmene. De får aldri kjenne vann på kroppen eller gress under potene sine.

Minken sitt bur har vegger, tak og gulv laget av netting. I naturen lever minken som regel alene, men på pelsfarmer er det lov til å ha opptil to mink i samme bur. På noen pelsfarmer kan flere enn tre mink leve sammen i ett nettingbur. De kan ikke røre seg normalt og de lever et liv i konstante begrensninger. Livet i bur gjør dyrene frustrerte og de fleste utvikler atferdsforstyrrelser. De biter på sine egne og andres kroppsdeler og i noen perioder er det såpass ille at det har fått navnet ”kanibalismeperioden”. Noen mink ender opp uten øyne, med avbitte ører og med mange åpne sår rundt på kroppen.

Reven lever også i nettingbur og fra første stund erfarer revungene som fødes på pelsfarmen, negative opplevelser. Revunger som blir født i naturen begynner allerede å utforske verden bare noen få uker etter de har blitt født, mens revunger født på pelsfarmer har så vidt to kvadratmeter med nettinggulv å utforske. Ofte sliter revungene med å bevege seg uten at potene deres skal falle i gjennom nettinggulvet. De strever med hvert skritt og de får ikke oppleve hvordan det er å bevege seg normalt. Revene blir passive og utvikler også atferdsforstyrrelser. De biter og graver i nettingen og de beveger seg i sirkler, noen ganger kan det bli så ille at de dreper sine egne unger.

rev i nettingbur

Alle bilder er tatt på norske pelsfarmer 2010. Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen Norge

Når vi tenker over disse lidelsene som disse uskyldige dyrene som er vant til å leve i det fri, går igjennom, bør vi spørre oss selv ”Er dette pelsplagget verdt det?” For når du kjøper en jakke, kåpe eller genser med pels tatt fra et uskyldig dyr, bare fordi du synes det ser fint ut, eller fordi det er «inn», støtter du denne pelsindustrien.

Nå som du vet litt mer om hva dyrene går igjennom, hva er din mening om pelsdyroppdrett i Norge? Er det noe vi trenger? Og kan den forsvares?

Kommentarer

kommentarer

Forfatter: Victoria Espinoza

Del denne artikkelen på
468 ad
Start chat
1
Close chat
Hei! Takk for at du besøker oss! Trykk på knappen under for å starte en chat.

Start chat